Fortellinger

Jeg liker fortellinger, muntlige fortellinger. Jeg liker å fortelle dem. Jeg liker å få fortalt fortellinger.

Nå øver jeg inn en forestilling med fortelinger om fylgja, det usynlige følget et hver menneske har med seg, fra vugge til grav.

Sist uke stilte jeg ut et av prosjektene mine, Quilted stories. 

Folklore and quilting are both traditions that still have appeal. A quilt is constructed of layers of fabrics of different textures, colours, and motifs. With the help of the different pieces of fabric, the quilter creates something new. The fairy tale may be seen as quilted together by the various storytellers and their culture over time, thus all bringing something new into the stories. This is the starting point for this project, where different groups of children have told their stories using same pieces of fabric as a starting point.

Og nå skal jeg inn i et prosjekt med å skape fortellinger sammen med Teaterzahl-ungdommene, fortellinger for scenen, Den unge scene.

Jeg liker å fortelle, og ikke alt jeg forteller er fri fantasi ...

Valentines dag i Riga

"En dag til å feire kjærlighet og romantikk" sår det i Wikipedia. Nå skal man jo ikke stole på alt som står i Wikipedia, men dette stemmer nok. Jeg trodde at dette var en vennskapsdag, og sendte hjerter til gode venner tidligere. Fint med gode venner, ingen av dem trodde jeg var ute etter å sjekke dem.

I år hadde jeg en fin date på Valentines Dag, som forøvrig ble feiret i Riga. Han heter Pelle, flott kar som tok meg med på sightseeing i byen. Fin by, Riga.

 

Her er vi foran Freedom Monument, også kalt Milda.

 

Vi drakk Labietis øl i mathallen

 

Og Pelle danset med damene i parken

 

Musikantene fra Bremen er en av mine favoritter, de kikker ikke inn gjennom vinduet på skurkenes fest, de kikker gjennom jernteppet.

Yule with the Nisses in 2017

It was the fall of 2017, one storm after the other. The whole family of nisses was looking forward to the Yule party, the celebrating of the light. 

Old grandad nisse was busy brewing beer. The younger wanted to help him, but old grandpa was not ready to leave such an important job to the younger ones, everybody knows that should the Sun turn again at Winter solstice, the Yule-beer has to be brewed strong and dark.

“Where do we go for Yule?”, one of the younger ones asked. “Up North, to Sapmi”, was the answer. “Stallo is our host”. Everybody just stared at granddad.

 “Stallo?!?”, the younger one said, “You know his favorite food is human flesh, especially from the younger ones?”

“You worry too much”, the older one answered, “Stallo is a great hunter, that is right. He will serve a lot of different kinds of venison. You won’t leave his hut hungry. Actually, I think the only humans he wants to hunt down these days, are too old and too tough to eat anyway”. 

And so it was, all the nisses from everywhere; the Swedish tomte, the little troll girl (who actually is a distant relative of the Stallo, on their mother’s side), and the Irish leprechauns all gathered. They put their gifts and all their beer, and some porridge (in case someone did not dare taste the Stallo’s meat), in their sledges and their cars, and they left for Sapmi. 

After all the storms this Advent, with closed roads and closed airports, I was very glad they sent me a snap, so I would know they got there safely. They also promised to wait for better weather before their return.

Juleforestillingsforberedelsestid

På denne tiden av året går vi inn i adventen, ventetiden, forberedelsestiden. Det er mye, facebook flommer over av bilder av julevindu, adventsstaker, julekaker, innpakkete gaver og andre juleforberedelser. Studentene mine forbereder seg til eksamen, jeg forbereder dem også til eksamen, og jeg forbereder meg selv til å rette eksamensoppgavene deres.

Og mange av oss forbereder oss til juleforestillinger. Sønnen min for eksempel skal delta i Askepott sammen med Fineste NTUng i Mo i Rana nå til helga, 2. 3. 4. desember:

Og så har vi de unge skuespillerne som skal delta I Fyret sin forestilling Jula varer helt til påske i Sandnessjøen 9. 10. desember:

Det er forresten den samme helga jeg skal delta i Teaterzahl sin forestilling Trollmannen fra Oz her på Nesna 8. og 10. desember:

Jeg satser på at jeg både får tid til å være med som publikum og skuespiller - samtidig som jeg  ferdigstiller de siste kostymene. Det er mye å forberede, men det er fint, bare se på de fine ungene våre i spill med unge voksne skuespillere her på Nesna:

Humor på ville veier

I Volda lot folk seg ryste over at noen la lapper i postkassa deres i påska:

 «Tirsdag 18.04 kl. 11.45 utenfor Volda rådhus blir det demonstrasjon mot homofile og rettighetene de ufortjent har blitt tildelt av idiotene som styrer den norske stat. Ta med fakler, banner og familien. Dissa krypa har ingen plass i vår religion eller vårt samfunn!», var lappens budskap.

Mandag 17.04 forteller lensmann i Ørsta og Volda, Guttorm Hagen at «Innholdet er ikke reelt og det blir ingen demonstrasjon. Det er heller ikke behov for en motdemonstrasjon.» NRK kaller det for en «spøk» (https://www.nrk.no/mr/homofili-demonstrasjon-var-spok-1.13476514).

På Nesna våknet folk opp til seks naziflagg hengt rundt omkring på stedet i september. Det var også bare en «spøk», gjerningsmennene hengte opp en beklagelse på døra til kommunehuset (https://www.nrk.no/nordland/hengte-opp-seks-naziflagg-_-na-beklager-gjerningsmennene-1.13140710)

I begge tilfeller viser politiet til at det er ungdommer som har stått for «spøkene». Hvor er vi kommet hen, dersom noen trodde at dette skulle være noe å le av? Hva slags humor ligger det i å fornærme og såre andre mennesker?

Det lurer jeg på.

Nissenes jul 2016

Tradisjonen tro feirer smånissene jul sammen med sine underjordiske venner - også I år.

 

 

”We have received an invitation for a Yuleparty”, grandpa nisse told one day early in December.

Everybody looked at him, eager to find out where they would go this year. “We are going down to an old rorbu (It is an old little house on a tiny island, far out in the sea, where the fishermen used to dwell when they were fishing in wintertime) on Sandflesa outside of Træna. We are invited there by the Draug himself”.

“Sandflesa”, one of the little nisses told, “is a magic Island, Asbjornsen and Moe, those story collectors told stories about it”. He was just going to tell the tale about “Tuftefolket på Sandflesa” when the little trollgirl interrupted him.

 “Draugen!” she said. “He is evil!”

“No no no, he isn’t evil, but he is a dangerous creature, doing a job for Death himself”, the old nisse said.

They all just looked at him, astonished, party with Deaths assistant. Wasn’t it enough that he took them out sailing a couple of years ago, they all remembered that trip. They were seasick for weeks after coming back to shore.

“Stop worrying, the Draug is just one of the last wild ones. The really, wild one. You don’t want to get on bad terms with him, that is so. He take care of those who die in the sea, but he also take care of the memories. Nothing is lost in the sea.” He looked dreamingly up in the sky. “No one can throw a party as the Draug, he has invited the Noekk to play his fiddle, and the blue clad (the blue clad from the Netherworld are famous for their beauty), so there will be dancing -  and the food. You never tasted anything like it, the Draug’s food is splendid, because he knows where to get the best catch, he knows how to make all kind of seafood. Someone told that his chef used to work at Åshild in Bardal once upon a time, maybe it is just a rumor, but his kitchen is the best … and he has a cellar with wine and beer and rum, from all shipwrecks under the sea. Most humans would dream to visit his cellar…”

All the talk about food and beverage, made them all hungry and thirsty, because Nisses love to eat. Their favorite dish is porridge of course, but since their skills in the kitchen are so and so, they prefer to have someone make it for them. It was settled, the little nisses sent for all of their friends. They brought with them pots with porridge, so they didn’t show up emptyhanded. And they ate, and they drank and when the Noekk played his fiddle, they danced and they had a wonderful time. What happened the next morning? I guess they ate leftovers, they haven’t returned home yet, so I guess their party will last until next year sometime…

Lussifeiring eller Luciafeiring? Det er ikke helt samme ting

Luciafering er kanskje noe nytt i  Norge, men det er ikke Lussifeiring. Lussifeiring har vært praktisert fra gammel tid, men med et noe annet innhold enn det vi idag kjenner som Luciafeiring.

Lussinatten er fra gammelt av kjent for å være den lengste natten i året. Det var en natt fylt av overtro og uhygge. Det var nemlig den natten de underjordiske og alt annet trollpakk kom ut, og de var ute helt fram til jul. Og Lussi, jo det var en trollkvinne som hevnet seg om ikke alle hadde holdt opp å arbeide. Dersom hun ikke var fornøyd med tingenes tilstand, rev hun ned piper og annet hun kom over.

Så pass dere - ikke mer husvask nå!

"Julereia" av Nils Bergslien, 1922